Utanlandsreise med rullestol høyrest tungvint ut. Og det er det. Men du verda korleis eit slikt framkomstmiddel kan vera eit middel til å koma seg fram. Heilt fremst i køa, gjennom stengde dører.
I tre veker har familien vore på ferie i USA. Det har vore ei lystreise mellom venlege og hjelpsomme menneske. Ein ting er at amerikanarar er meir opne og venlege enn vi fastfrosne nordmenn. Ein annan ting er haldninga dei møter funksjonshemma med.
MS gjer Tone avhengig av å bruke rullestol over litt lengre avstandar, så vi tok med ein som lett kan leggjast saman og varsla flyselskapet. Dermed slapp vi oftast fyrst inn på flyet. På kvar flyplass møtte ein hjelpar oss. Hjelparen køyrde rullestolen og losa oss lett gjennom innsjekking, passkontroll og tryggleiksjekkar fram til neste utgong.
Denne forbi-alle-køar-haldninga møtte vi over alt i USA. Heile familien nytte godt av at mor var ein tanke ufør. I Disneyland i Los Angeles (alle fornøyelsesparkars mor) var det (nesten) gjennomførd praksis at vi kunne gå forbi køa til attraksjonene og slapp inn fyrst. Hoi! Det sparte oss for timar i kø. Ikkje noko problem å oppleve fengselsøya Alcatraz med rullestol (biletet).
Den mest priviligerte opplevinga fekk vi i San Fransisco by. Etter å ha vitja fengselsøya Alcaraz rett utanfor byen, ville vi ta trikken attende til hotellet. På haldeplassen var det kø, men så oppdaga eg at det var ei rampe like ved. Der var det eit funksjonshemma-skilt, så vi stilte oss der og lurte på korleis dette ville fungere. Det fungerte over all forventning.
Då trikken kom, var han full. Så han køyrde forbi haldeplassen der folk venta, men stogga ved rampa. Rullestol inn på full trikk? Det tok litt tid før føraren opna døra. I mellomtida høyrde vi at han kommanderte passasjerane bakover i trikken for å gi plass til rullestolen. Fleire gonger måtte han kjefte på dei og fortelje at han var nøydd til å ta med funksjonshemma passasjerar «according to federal law». Så opna han døra og føraren slapp oss inn medan han ba om orsaking for at han hadde med seg vanskelege passasjerar i dag.
«Sit i rullestolen», sa eg til Tone. «Reiser du deg no, vert det bråk».
Der vi skulle av køyrde vi ut på ein heis som tok oss ned på gateplan.
Eg er skalla, men kjende at eg fekk bakoversveis over denne tilretteleggjinga. Ein ting er at dei sterke rettane funkjsonshemma har i Det store landet. Ein annan er korleis ein praktisk ordnar ramper og tilgong.
Kva gjer vi vi Norge? Med krava om universell utforming har fleire offentlege bygg vorte meir tilgjengelege. Men i offentleg transport er det enno mykje ugjort. Det finst mange bussar og tog som er utilgjengelege for rullestol. For ikkje å snakke om Oslo-trikken.
Vi har mykje å lære av USA på dette området.
Nytt motto: Rullestolen skal fram
Dette notatet kjem frå bloggen min kundesørvis.not.enno. Les fleire innlegg der.
Fleire bilete frå Californa-ferien 2011 finn du på biletsida mi.
Meget bra skrevet. Og for en fantastisk tur dere har hatt - gleder meg til jeg skal reise til USA. Sivert har så veldig lyst til det.
SvarSlettJeg har lest til øyet ble stort og vått. Fantastisk å se bilder, lese betrakningene dine rundt det å reise med rullestol. Har gjennom mange år opplevd alle fordelene du beskriver om det å fly og bestille rullestol. Kanskje jeg burde ha med min egen manuelle rullestol når jeg besøker Rune og Terry i november. Det var heller ikke vanskelig å kjenne seg igjen i mangel på tilgjengelighet og tilrettelegging her.Aller mest morsomt var beskrivelsen din av trikken i SF. Gleder meg til å fortelle dette til Rune:)
SvarSlettSå fint å få se noen av bildene. Er så glad for at dere fikk en fin tur. Har jo fulgt litt med gjennom FB vennskap med Frida. Ønsker dere gode dager i sommernorge. Jeg har nettopp hatt noen dager på Hvasser sammen med Tøyenkirken, det er et vakkert lite sted! Hils masse til familien. klem Eva