 | |
| Parkering for funksjonshemmede er en av godene man kan få del i om man har MS. Men hvor mye kan det offentlige spare om penger i stedet ble brukt på bedre behandling? Foto: Freeimages.com |
Torgeir Micaelsen (AP) kritiserer den blå-blå regjeringen for ikke å gjøre nok for MS-pasienter. Bra! Samfunnet kan spare mye penger.
Både medisinere og politikere havner i bakleksa for å få fram behandling i Norge som kunne bedret livskvaliteten til mange mennesker som sliter med multippel sklerose (MS) (se forklaring nederst).
Kona mi, Tone, har MS. Det er derfor dette opptar meg.
Det er fint at AP-politiker Micaelsen legger press på Bent Høie. Det har han gjort før. Mye kan gjøres med penger og politiske prioriteringer. Men Arbeiderpartiet har heller ikke gjort så mye tidligere når de har sittet i regjering. Ingen regjering de siste tiårene har prioritert MS-behandling. Det er en sykdom mange kan leve med.
Den ser med andre ord ikke så kritisk ut. Dessuten er det en kvinnesykdom. Slikt blir ofte ikke høyt prioritert.
Medisinere har vært nølende til å ta i bruk behandlingsmetoden som blant annet gis i Russland og Sverige: Stamcelletransplantasjon. De er ikke sikre på at behandlingene er gode nok. Det er jo utrolig at man nedvurderer vitenskapsfolks arbeid i andre land bare fordi behandlingen ikke restituerer og gjør absolutt alle symptomfrie. For alle blir ikke sykdomsfrie, men ganske mange. Opp til 80 prosent som får stamcellebehandling blir varig friske.
Haukeland universitetssykehus i Bergen er i gang med et forsøksprosjekt der 13 MS-pasienter får stamcelletransplantasjon. Dette er folk som har en aggressiv variant av sykdommen
. Er resultatene gode etter at studien på Haukeland er gjort, blir behandlingen innført som en vanlig MS-behandling i Norge.
Lege Sigbjørn Rogne mener det er uetisk at norske sykehus må gjøre egne vitenskapelige studier før de kan sette i gang stamcellebehandling. Allerede for 15 år siden så man at en alternativ behandling ga bedre resultat enn den godkjente, hevder han.
Må vi ærlig talt finne opp kruttet selv når andre har gjort det før oss?
Stamcellebehandling er dyr. I Russland, som har den rimeligste behandlingen, koster det rundt en halv million. I Sverige det dobbelte. Nordmenn som blir behandlet i disse landene, må betale fra sin egen lomme. Noen setter i gang kronerulling og innsamling.
Tone og jeg har vært inne på tanken om å ta opp lån og dra til utlandet. Men opp til en million kroner er mye penger. Hun er liksom ikke sjuk nok. Samtidig sies det at man bør behandles før varige, irreversible nerveskader oppstår.
Foreløpig venter vi og ser.
MS-behandlingen som gis nå i Norge er allerede dyr. Tone har fått god behandling på Rikshospitalet. Hun har i flere år gått på såkalte bremsemedisiner, medikamenter som holder sykdommen i sjakk slik at den ikke forverrer seg. Det offentlige Norge har spanderte mange hundretusen kroner på henne. Det holder henne oppegående og i arbeid på halv tid.
Det gir livskvalitet og vi er evig takknemlige til velferdsstaten og nevrologene for dette. Det må sies. For når Jonas Gahr Støre nå kritiserer Bent Høie, kan vi ikke glemme at politikere tidligere har bevilget økonomiske rammer for behandling, og at leger og sykepleiere er dyktige fagfolk.
Mye medisinsk forskning skjer i regi av legemiddelfirmaer. Og jeg vil tro de tjener penger på de dyre bremsemedisinene. Å drive forskning på behandling som gjør at folk ikke trenger medisiner, er ikke i deres fremste interesse. Det er her politikerne kommer inn og må sørge for at man kan gjøre framskritt uten at man er avhengig av pilletrillerne.
Det er derfor bra at Torgeir Micaelsen reiser dette på dagsordenen i dag.
For politikere spiller penger en rolle for om noe skal prioriteres i helsepolitikken. Regjeringens utvalg for prioriteringer i helsepolitikken gjør tøffe valg, og det er dessverre nødvendig. Men i mine øyne må det bevilges mere penger for at fellesskapet ikke skal tape penger på MS-pasientene. Ifølge lege Sigbjørn Rognes lesverdige kronikk i Dagens Medisin, koster bremsemedisiner mellom 60.000 – 220.000 kroner pr pasient i året. En stamcellebehandling som gjøres én eneste gang koster 500.000 kroner, hevder han.
Det mye penger å spare på en behandling som gjør folk symptomfrie. Skatteinntekten som staten får ved å holde folk i arbeid, eller føre dem tilbake til arbeid, betaler på kort tid den behandingen de får.
Konklusjon: Samfunnsøkonomisk betraktet bør MS-rammede få bedre behandling. Snarest.
Hva er multippel sklerose?
• Ifølge MS-forbundet Multippel er den en kronisk sykdom som angriper sentralnervesystemet, det vil si hjerne og ryggmarg.
• Man regner i dag med at om lag 10.000 personer i Norge har MS.
• Over dobbelt så mange kvinner som menn har sykdommen.
• Hvert år får 350-400 mennesker diagnosen.
• Gjennomsnittlig levetid er redusert med åtte-ti år, det er én av de kroniske sykdommene med lavest livskvalitet – og etter 20 års sykdom er 50 prosent helt ute av arbeidslivet, ifølge en kronikk av lege Sigbjørn Rogne.
