Til Åge-Christoffer Lundeby, kommunikasjonssjef. Dette er et åpent brev til NSB.
Jeg leser i dagens utgave av Aftenposten (28. august 2013) om de to jentene som var nær ved å bli kastet av toget fordi de ikke fikk betale med ungdomskort.
På forsommeren opplevde jeg noe lignende på vei fra Oslo til Asker på L1 (Spikkestadtoget).
Konduktøren skulle ta i mot betaling fra en ung jente som ville betale med kort. Konduktøren sier at kortet ikke er gyldig, og jenta spør hva som er feil.
Når konduktøren ser på kortet, ser han at det er et såkalt electron-kort, et ungdomskort, og forteller at NSB ikke kan ta i mot betaling med slike kort om bord på toget.
Den fortvilede jenta spør om hun likevel kan få sitte på dit hun skal, for hun har ikke kontanter, men får beskjed om å gå av på neste stasjon. Hun har ikke gyldig billett og kan ikke betale for seg.
Konduktøren er ikke uhøflig, men gir henne ikke andre valg.
Jeg har lyttet til hva som foregår og synes det er ille å oppleve måten hun blir behandlet på, så jeg betaler for billetten på 50 kroner og sier noen forargede ord til konduktøren.
Jenta er tydelig ikke informert om begrensningene som ligger i kortet – i likhet med de to jentene som er omtalt i Aftenposten. Hun har penger og vil betale, men får ikke betalt med det betalingsmiddelet hun har.
Konduktøren viste ikke noe romslig skjønn i situasjonen. Han virket ung, og kanskje han var uerfaren. Det er ingen unnskyldning i å behandle passasjerer dårlig. Når jeg leser om episoden i Aftenposten i dag og drar inn min egen opplevelse, tenker jeg at NSBs konduktører kjenner fenomenet med begrensninger i ungdomskort. Da er det uforståelig at ikke statsbanene inntar en annen holdning enn å kaste passasjerer av toget. Konduktøren på mitt tog kunne latt henne reise gratis og fortalt henne at hun må ha med kontanter om hun senere skal kjøpe billett på toget. Hvor vanskelig ville det være?
Et minimum av menneskekunnskap ville fortalt den NSB-ansatte at dette ikke var en person som var notorisk sniker, men bare en jente som trengte å rekke en avtale. I stedet for å ydmyke en kunde, hadde NSB en sjanse til å vise raushet.
Ved siden av meg satt en stortingspolitiker som representerer et regjeringsparti. Han fikk med seg opptrinnet og reagerte på hvor urimelig NSB opptrådde. Dette blir neppe en sak i stortingssalen, men det er godt vite at folkevalgte er informert om hvordan kunder kan bli behandlet i statlig eide servicebedrifter.
Dette er en invitasjon til å legge seg så flate som dere kan.
En servicebedrift som har monopol på sine tjenester bør sørge for god informasjon til alle sine kundegrupper.
Dessuten bør de kurse sine ansatte i å vise et bedre skjønn.
Og det helt opplagte: Konduktørene må få seg terminaler som kan ta i mot betaling fra ungdomskort.
Kjell Kvamme
Asker
